16.des.2009
Heisann kompis !!
Går det bra ??
sender deg noen bilder fra siste tur til Rjukan !
isen begynner å formes på Krokan !
Lahell v drammensfjorden på lørdag og bohuslæn i Sverige på søndags
Hit kjørte jeg og Peter en tur på Lørdagen,
Og først varmet vi opp på en kombinasjon av en 4 og en 7(rute 1 og 2 på skissen) er, innerst og øverst i venstre kant av feltet.
bra oppvarmingsrute på en litt fuktig høstadag
Men så var det alvor - Peter ville redpointe "prince mild"
og jeg skulle gå en fin Røisli rute på 7 tallet, og jeg sendte, bilder kommer senere....
Og på toppen er en glad mann etter "godt utført oppdrag"!
Så fant vi ut på lørdags ettermidag at vi måtte en tur tilø Bohuslæn i Sverige
Og her er turbilen trygt plassert utenfor "Stugan" til Bohuslæn klatreklubb, midt i smørøyet,
hit kom vi kl 03:00
Her er dagens utstyr lagt frem for gjennomgang..
Så var det på tide å ta Både lille og store galgeberget i nærmere øyesyn.
A laget var allerede igang med dagens harde prosjekt..
Over er ukjente klatrere på oppvarmingsruten vår "bagatell" en utrolig fin 6+\7- rute som jeg fikk gleden
av å gå on sigth, ruta er ca midt i bildet under, og rett til venstre ligger en av øysteins nye ruter,
en åtter som heter "hang em high"
Og så litt mer oppvarmingsbilder
OG EN LITEN KIKK PÅ B E ÅRTHUNS ARETE "DYNAMO"
Men det var på tide å ta turen bort på lille galgeberget, en av de frekkeste små klippene jeg har sett i bohus til nå.
Og peter skulle prøve på "Masken" en nydelig risslinje, super "granitt splitter"
Et annet fint bilde ser du her : på steepstone
Og på tårnet tok han en velfortjent skopause, før han fyrte avgårde opp de siste meterne...
En super linje og en bra tur !
K
Og først varmet vi opp på en kombinasjon av en 4 og en 7(rute 1 og 2 på skissen) er, innerst og øverst i venstre kant av feltet.
bra oppvarmingsrute på en litt fuktig høstadag
Men så var det alvor - Peter ville redpointe "prince mild"
og jeg skulle gå en fin Røisli rute på 7 tallet, og jeg sendte, bilder kommer senere....
| Nr | Navn | Stjerner | Innlegg | Grad | 1. bestiger | Dato/år | Ant | Sikret | Meter |
| 1 | Clockers | 0 | 8+ | Kjetil Thorsen | BB | ||||
| 2 | prosjekt 'Pall Mall' (9-?) | 0 | ? | Pål Stillesby | BB | ||||
| 3 | Prince Mild | | 2 | 8 | Jon Korsvold | BB | |||
| 4 | Fakir expressen | 0 | 7 | Jon Korsvold | Mix | ||||
| 5 | Caspari | 0 | 7+ | Robert Caspersen | Nat | ||||
| 6 | ? | 0 | 7- | ? | BB | ||||
| 7 | Naturligvis | 0 | 7- | Robert Caspersen | Nat |
Og på toppen er en glad mann etter "godt utført oppdrag"!
Så fant vi ut på lørdags ettermidag at vi måtte en tur tilø Bohuslæn i Sverige
Og her er turbilen trygt plassert utenfor "Stugan" til Bohuslæn klatreklubb, midt i smørøyet,
hit kom vi kl 03:00
Her er dagens utstyr lagt frem for gjennomgang..
Så var det på tide å ta Både lille og store galgeberget i nærmere øyesyn.
A laget var allerede igang med dagens harde prosjekt..
Over er ukjente klatrere på oppvarmingsruten vår "bagatell" en utrolig fin 6+\7- rute som jeg fikk gleden
av å gå on sigth, ruta er ca midt i bildet under, og rett til venstre ligger en av øysteins nye ruter,
en åtter som heter "hang em high"
Og så litt mer oppvarmingsbilder
OG EN LITEN KIKK PÅ B E ÅRTHUNS ARETE "DYNAMO"
Men det var på tide å ta turen bort på lille galgeberget, en av de frekkeste små klippene jeg har sett i bohus til nå.
Og peter skulle prøve på "Masken" en nydelig risslinje, super "granitt splitter"
Et annet fint bilde ser du her : på steepstone
Og på tårnet tok han en velfortjent skopause, før han fyrte avgårde opp de siste meterne...
En super linje og en bra tur !
K
en liten oppsummering av en våt sommersesong 2007
kommer med noen flere assorterte klatrebilder fra denne litt fuktige sommeren..
her er en god kompis ved den nye bilen ! TURBIL !
Det ble i slutten av august en tur til nissedal som endelig hadde tørket opp...
Hovedplanen med helgens tur fant vi her
Flotte hægefjell I nissedal I telemark
OG texas ranger ruta skulle bli helgens skikkelige utfordring:
Og vi kom godt igang tidlig på en kald og litt vel duggfrisk høstmorgen.
Vi startet litt oppi veggen etter noen hundre meter med scrambling\lett klatring uten tau.. Og her ser man den første 4 er taulengden på den siste delen av svaene i starten av ruta
Første bratte taulengde avsluttet på ett tårn i veggen, etter en interesannt travers langs ett flak.
Og jeg var meget fornøyd på tårnet ! endelig standplass.....
Men så var det sopp, vind regn og generell misnøye var for mye for oss denne gangen! Men vi lover å
komme sterkere tilbake..
På søndagen blåste det enda mere enn det hadde gjort dagen før, så da trakk vi ned i dalen til Troldhaugen,
og gikk en litt kortere og enklere rute som het "Norwegian gold"
Litt cragging har det jo blitt og jeg og espen tok i midten av september en tur til Hauktjern, og klatret blant annet på en flott rute som heter prosessen:
Og norges vertikale paradis fra 90 tallet, Damtjern fikk også noen besøk
Her er fred og Markus i full gang
og Peter er med
Så håper vi å få noen gode dager og kvelder til før høstmørket tar oss, og sender inn i plastikk klatringens verden.
Før ISKLATRINGEN starter opp igjen.........
her er en god kompis ved den nye bilen ! TURBIL !
Det ble i slutten av august en tur til nissedal som endelig hadde tørket opp...
Hovedplanen med helgens tur fant vi her
Flotte hægefjell I nissedal I telemark
OG texas ranger ruta skulle bli helgens skikkelige utfordring:
Og vi kom godt igang tidlig på en kald og litt vel duggfrisk høstmorgen.
Vi startet litt oppi veggen etter noen hundre meter med scrambling\lett klatring uten tau.. Og her ser man den første 4 er taulengden på den siste delen av svaene i starten av ruta
Første bratte taulengde avsluttet på ett tårn i veggen, etter en interesannt travers langs ett flak.
Og jeg var meget fornøyd på tårnet ! endelig standplass.....
Men så var det sopp, vind regn og generell misnøye var for mye for oss denne gangen! Men vi lover å
komme sterkere tilbake..
På søndagen blåste det enda mere enn det hadde gjort dagen før, så da trakk vi ned i dalen til Troldhaugen,
og gikk en litt kortere og enklere rute som het "Norwegian gold"
Litt cragging har det jo blitt og jeg og espen tok i midten av september en tur til Hauktjern, og klatret blant annet på en flott rute som heter prosessen:
Og norges vertikale paradis fra 90 tallet, Damtjern fikk også noen besøk
Her er fred og Markus i full gang
og Peter er med
Så håper vi å få noen gode dager og kvelder til før høstmørket tar oss, og sender inn i plastikk klatringens verden.
Før ISKLATRINGEN starter opp igjen.........
A poem for JC Lafaille, from climbing.com
The Return
By Piotr Packowski
A poem for JC Lafaille, translated from Polish to English by Larry Ware
A poem for JC Lafaille, translated from Polish to English by Larry Ware
 Jean-Christophe Lafaille at the Ouray Ice Festival. Photo by Zach Reynolds |
One winter's dawn, a man alone, awakens
And, sees,
A clearing in the morning sky
And, decides
To climb into the clouds.
This morning everything is happening for the first time:
The wind relents, the stars scintillate and disappear
Into the morning mist.
And, the sun at last appears, an angry red.
The man climbs fast as the day declines.
The snow like foam troubles his veins,
He fears, then forgets the mountain hell.
Now he knows.
No man can climb all the summits on the earth
For they are infinite like the desert sand.
The man's thoughts turn to his wife and children,
And, at that telling moment
He returns to them in their slumber
In that valley moonlit, golden like dunes of sand.
And, he knows.
There is nothing so beautiful under the sun.
It is this alone that he has lost
And savors those gleanings from the past,
And, the solitude.
This night all is new.
It rings of eternity and of grief.
Desperatly, the man struggles still
Against the growing obscurity within his mask,
When appears an angel and facing east
Towards the clouds he soars.
Tonight, the man becomes the river that descends to the Ganges,
He is the sea, the resplendent and infinite.
The sea of the Vikings, of Ulysses, and of a blind man from Dublin.
Tonight the man is alone, at last, and yet, he decides to sleep
To become the morrow of all men.
And, sees,
A clearing in the morning sky
And, decides
To climb into the clouds.
This morning everything is happening for the first time:
The wind relents, the stars scintillate and disappear
Into the morning mist.
And, the sun at last appears, an angry red.
The man climbs fast as the day declines.
The snow like foam troubles his veins,
He fears, then forgets the mountain hell.
Now he knows.
No man can climb all the summits on the earth
For they are infinite like the desert sand.
The man's thoughts turn to his wife and children,
And, at that telling moment
He returns to them in their slumber
In that valley moonlit, golden like dunes of sand.
And, he knows.
There is nothing so beautiful under the sun.
It is this alone that he has lost
And savors those gleanings from the past,
And, the solitude.
This night all is new.
It rings of eternity and of grief.
Desperatly, the man struggles still
Against the growing obscurity within his mask,
When appears an angel and facing east
Towards the clouds he soars.
Tonight, the man becomes the river that descends to the Ganges,
He is the sea, the resplendent and infinite.
The sea of the Vikings, of Ulysses, and of a blind man from Dublin.
Tonight the man is alone, at last, and yet, he decides to sleep
To become the morrow of all men.
lenge siden, men nå er jeg igang igjen
Og det smaker svært godt..
men først en liten oppsummering av 2007 så langt....
Året begynner som kjent i Januar og en megegt dårlig østlandsk is sesong til tross, så ble det da noen turer.
Jeg og Fredrik fikk oss en 3-4 Rjukan turer, og noen turer til Heggedal og ikke minst Jaklefoss på Ringkollen i Buskerud som var en svært positiv overaskelse i disse trakter!!
og jeg fikk min første tur til Spania. Vi (jeg og jan petter) fløy til Madrid, Og kjørte en time nordover til Cabreras, som er ett av Spanias ytterst få granitt destiansjoner, da kalkstein jo er den dominerende steinsorten her syd..
med blant annet en nydelig 6b rute på 4-5 taulengder
og her er jeg og jan petter på toppen igjen !!
også kjørte vi tvers over landet ned til solkysten(costa blanca) v Allicante og Calpe.
Men det var jo inneklatring og konk sesong for enkelte kjenninger ;-) så i april var det NM igjen i Oslo
Og peter kjørte på!!
Hard on sigth klatring på klatreverket av unge lovende Watkinson!
Så var det litt Aid klatring på Bera og ytre lahell, før sommerens klippe turning var igang igjen...
Og en Rogalandstur fikk virkelig opp øynene mine for Norges klatrefylke nr 1!!!
Her er jeg o g JP foran Kjerag som vi desverre ikke gikk...
Og så noen bilder av en fin 1.ste bestigning litt ovenfor Lysefjorden
og her er vi på ruta...
Så litt klatring ble det da i Rogaland også, og av meget god kvalitet,...
til tider noe fukt opplevde vi også...
Bading eller klatring ??
også ble det ENDELIG persing på megaløkenhavna
Jeg ledet ruta Vatan Import grad 8 minus!!!!
GLAD MANN!!!! ENDELIG !!!
I BOHUS M KAMMER
Skal man til bohus, er det kamkiler som gjelder he he... ca 75 burde jo være greit nok....
og for ett cragområde dette er.. Tradklatring på sitt aller beste skal man dømme etter det lille jeg fikk se, og det alle som har vært der mye både skriver og forteller...
Jeg fikk bare vært på to crag, da vi bare hadde kort tid, men fikk prøvd en av de klassiske linjene "Prizmaster" som var fantastisk..
Den er to taulengder lang, og her fikk man kjørt seg, men det var fabelaktig klatring!!!
De to man ser i veggen står på 1 standplass, og andremann forbereder seg på å lede cruxttaulengden som også jeg fikk gleden av å lede...
Det hjelper å ha mye kamkiler her, men som dere så på bildet over var ikke det noe problem...
Under ser man brattveggen som var litt kortere, men desto brattere og emr brutal, her fikk vi ikke klatret men jeg skal tilbake hit..
Dette var bare noen få av MANGE flotte riss på brattveggen.. En av MANGE !! nydelige vegger i området. Og for å sitere Leo Houlding i sist nr av norsk klatring :"tradklatring er sex, mens bolteklatring er ronking" he he, godt sagt...
Og det ble mer tradklatring denne sesongen. jeg har jo vært mye på langtur som bloggen frem til nå bærer preg av men i høst har det blitt cragging, redpointing persing og alt som hører med. Mye bratt og tilogmed litt buldring på klassiske nøtter på Kolsås toppen.. Jeg kommer snart tilbake med ett innlegg om dette,
og da har jeg forhåpentligvis vært her :
og persa IGJEN ;-)
Litt lyrikk om stein og bevegelse
Underkling
Jeg holder underkling
og står på ingenting
Jeg tråkker luft
mot all fornuft
Jeg svever i fiksjon
mot fjellets friksjon
Jeg faller ned
fra himmelen ett sted
Krasj sier verden sur
så er det neste sin tur
Morten Gulliksen
Jeg holder underkling
og står på ingenting
Jeg tråkker luft
mot all fornuft
Jeg svever i fiksjon
mot fjellets friksjon
Jeg faller ned
fra himmelen ett sted
Krasj sier verden sur
så er det neste sin tur
Morten Gulliksen
-Usikkerhet er drømmen-
Det er løgn at vi må være så sikre og trygge
for å gjøre det bra
Trygghet og sikkerhet er forfalskninger
som vi lærer å strebe etter
Det er løgn at usikkerheten hindrer deg i å nå dine mål
Jeg snakker ikke om følelser
av lammende frykt og angst
Det er løgn at usikkerheten er ett resultat av nederlag
""
Det er sant at usikkerheten er noe av det beste vi har
Vi vet det så inderlig godt at usikkerheten er bra
Spør forskere, kunstnere og de som klatrer i børsnoterte stiger
De vet at usikkerheten kan være mye verre enn den er
De vet også at det kan være mye bedre enn den er
""
De sikre kommer i endeløse køer med sin fjernkontroll
Kjedelige, sjarmløse, fantasiløse, arrogante, maskinmennesker
De gjennomført trygge og sikre klatrer aldri i bratte fjell
De trygge og sikre elsker aldri mer enn tre minutter
De dør litt hver dag av sin egen trygghet og sikkerhet
""
""
-Usikkerhet er drømmen-
""
-
• Å føle frihet til forandring
-
• Å holde muligheten åpen
-
• Å kjenne den tvilende urkraften i seg
-
• Å holde liv i ubesvarte spørsmål
-
• A kjenne suget i magen
-
• Å bli svett av tanken
-
• Å reise til fantasia og vende hjem med noe nytt
-
• Å kjenne lystens elv renne nedover ryggraden
Halvord Skard
Stein
Jeg har tro på steinen
Har den sviktet noen gang ?
Den tauser, faste
under foten vår,
som bærer
Jeg har tro på berget
har det noen gang forlatt oss ?
Den som lar oss gripe fast
og finne feste
Du har vært lenge borte
men den venter rolig, steinen
Rør varsomt ved den
for den har ett gammelt lys i seg
og frø som spirer dypt
i hemmelige hager
Britt Karin Larsen
Jeg har tro på steinen
Har den sviktet noen gang ?
Den tauser, faste
under foten vår,
som bærer
Jeg har tro på berget
har det noen gang forlatt oss ?
Den som lar oss gripe fast
og finne feste
Du har vært lenge borte
men den venter rolig, steinen
Rør varsomt ved den
for den har ett gammelt lys i seg
og frø som spirer dypt
i hemmelige hager
Britt Karin Larsen
Tyrion - knallstilig linje på Hægefjell i Nissedal
Ja det var jo ingen grunn til å hvile etter ukesturen med fredrik, kort tid etter at jeg var tilbake ringte en kompis og spurte om jeg ikke var klar for å støte på Tyrion med han og en kompis. Jo tenkte jeg, den har jeg jo kikka på en liten stund nå, men det var blitt med tanken. Det er jo en mer seriøs rute enn det andre jeg hadde gjort på Hægefjell så langt. Men jeg gikk da 7min på Andersnatten ifjord og etter Sydpilar turen i Romsdal, følte jeg meg helt i rute for å støte på litt friskere på Hægefjell også.
Og slik skulle det gå. Fredag 14 juli slang jeg meg i bilen, for å møte gutta som da var i Fyresdal og sjekka ut nye vegger. De skulle kjøre over til NIssedal fredag ettermidag og møte meg der.
Jeg var ganske gira!! etter nok en gang å ha lest beskrivelsene i gammel fører : "
Mix sikret med grad 7/ 7 +, krever stor utholdende styrke, lengde 530 m, 15 taulengder" Dette hørtes jo nesten for friskt ut, men bærer helt klart preg av å være skrevet for noen år siden. I ale fall dette med utholdende styrke føltes ikke slik da vi kom i veggen. Og jeg anser ikke meg selv for å være noen spesielt sterk klatrer.
Da hørtes beskrivelsen på Steepstone litt riktigere ut slik jeg opplevde det :
"
Over er det først en tegnet skisse som viswer den midtre delen av hægefjell med denne helgas mål tegnet inn på midten, og også skissert på innsettet på bildet under sikksen
Og under ser man ett litt tydeligere bilde av den delen der Tyrion går.
Så slik man ser er dette i den bratte delen av veggen, og Tyrion og Texas Ranger tar deg begge opp til fjellets høyeste punkt. En brutal linje fra bakken og en utrolig fin rute. Jeg hadde ikke noe særlig klatre margin på cruxet,så for meg ble det ikke helt gratis i steikende sol ;-)
Første vanskelighet kom allerede på 2 taulengde. En traversende sva taulengde av grad 6- . Det skulle jo i teorien gå veldig greit, men det var ingen billig 6 minus kan jeg love (enda jeg bare gikk den som 2 mann, og ikke ledet den engang.) Men det var rett og slett enkjip svataulengde, helvetes svaet, drittsvaet, og kjipesvaet, var kjælenavn som be flittig brukt he he....
Her kan dere se :
Her står jeg på 2 standplass og sikrer mannen vi ser i godt driv på bildet under.
Men vi kom da raskt videre, relativt ihvertfall..
Og her er jeg godt igang med slutten av fjerde taulengde
En superstillig taulengde med stillig klatring i supre riss med høy eksponering. På bildet under ser dere 2mann komme etter inn mot stand
Derirfa fulgte en ok femte taulengde, der jeg surra litt med å finne leia videre, men med gode forslag dfra de to på standplass, og litt frem og tilbake gikk det til rett stand ihvertfall, selvom jeg kanskje gikkk en litt tuklete vei he he....
Så var det en bra og jevn 6 taulengde som førte meg opp til hylla under cruxet.
Dette hadde jeg tenkt en del på og var ganske spent ettersom jeg skulle opp med tauet her også.
Det gikk relativt greit, en liten suser gjorde at jeg i en kort periode hang opp ned i selen og sprella litt he he, men ellers gikk det veldig bra, og jeg fikk karra meg igjenom. og fordi standplassen etter den 17m lange cruxtaulengden bare hadde en bolt å tilby, ledet jeg bare rett videre igjenom neste taulengde som var en 40 meters relativt grei travers med ett par gode borrebolter.
Og her er jeg meget fornøyd etter å ha ledet både crux og svatravers
Dette bildet er tatt fra hylla ved ett kjempedieder, som leder opp til ett heftig overheng som er en ganske tydelig formasjon oppunder toppen på Hægefjell høyeste punkt.
Her ser dere opp i diederet
Man følger dette meget vegeterte diederet, nesten helt opp til overhenget, der man tar til høyre opp i ett flott men mye mindre dieder. Men her var klatringen mye stilligere enn i det store diederet. På nettet ett eller annet sted har jeg funnet ett bilde tatt fra stand saom peker ned i dette store diederet.
Og her ser dere utsikten fra nest siste standplass, mye av veggen forsvinner under oss siden vi er rett over det store overhenget og det er luftig og fint.
ENDELIG PÅ TOPPEN !!!!
og dagen etter skulle vi egentlig også klatre, men rødvinsfeiring av ruta, og ganske så stekende sol, og kanskje gårsdagens klatring gjorde at det ble badedag, og ikke klatredag på søndag.
Vi benyttet oss av ett utrolig stillig sted lenger newd i Nissedal, der det var gjettegryter, naturlig badeland med fantastiske steinformasjoner som de på bildene under :
Og her fant vi oss selv igjen ;-)
perfekt avslutnng pånok en fin helg i Nissedal.
Sayonara!!
Og slik skulle det gå. Fredag 14 juli slang jeg meg i bilen, for å møte gutta som da var i Fyresdal og sjekka ut nye vegger. De skulle kjøre over til NIssedal fredag ettermidag og møte meg der.
Jeg var ganske gira!! etter nok en gang å ha lest beskrivelsene i gammel fører : "
Mix sikret med grad 7/ 7 +, krever stor utholdende styrke, lengde 530 m, 15 taulengder" Dette hørtes jo nesten for friskt ut, men bærer helt klart preg av å være skrevet for noen år siden. I ale fall dette med utholdende styrke føltes ikke slik da vi kom i veggen. Og jeg anser ikke meg selv for å være noen spesielt sterk klatrer.Da hørtes beskrivelsen på Steepstone litt riktigere ut slik jeg opplevde det :
"
Tyrion, grad 7, 12 taul
Fin og variert klatring. Ruta går i det bratteste partiet i veggen.
Cruxtaulengden er som en boltet sportsklatrerute midt i veggen...
Dette er den lengste ruta i veggen"
Over er det først en tegnet skisse som viswer den midtre delen av hægefjell med denne helgas mål tegnet inn på midten, og også skissert på innsettet på bildet under sikksen
Og under ser man ett litt tydeligere bilde av den delen der Tyrion går.
Så slik man ser er dette i den bratte delen av veggen, og Tyrion og Texas Ranger tar deg begge opp til fjellets høyeste punkt. En brutal linje fra bakken og en utrolig fin rute. Jeg hadde ikke noe særlig klatre margin på cruxet,så for meg ble det ikke helt gratis i steikende sol ;-)
Første vanskelighet kom allerede på 2 taulengde. En traversende sva taulengde av grad 6- . Det skulle jo i teorien gå veldig greit, men det var ingen billig 6 minus kan jeg love (enda jeg bare gikk den som 2 mann, og ikke ledet den engang.) Men det var rett og slett enkjip svataulengde, helvetes svaet, drittsvaet, og kjipesvaet, var kjælenavn som be flittig brukt he he....
Her kan dere se :
Her står jeg på 2 standplass og sikrer mannen vi ser i godt driv på bildet under.
Men vi kom da raskt videre, relativt ihvertfall..
Og her er jeg godt igang med slutten av fjerde taulengde
En superstillig taulengde med stillig klatring i supre riss med høy eksponering. På bildet under ser dere 2mann komme etter inn mot stand
Derirfa fulgte en ok femte taulengde, der jeg surra litt med å finne leia videre, men med gode forslag dfra de to på standplass, og litt frem og tilbake gikk det til rett stand ihvertfall, selvom jeg kanskje gikkk en litt tuklete vei he he....
Så var det en bra og jevn 6 taulengde som førte meg opp til hylla under cruxet.
Dette hadde jeg tenkt en del på og var ganske spent ettersom jeg skulle opp med tauet her også.
Det gikk relativt greit, en liten suser gjorde at jeg i en kort periode hang opp ned i selen og sprella litt he he, men ellers gikk det veldig bra, og jeg fikk karra meg igjenom. og fordi standplassen etter den 17m lange cruxtaulengden bare hadde en bolt å tilby, ledet jeg bare rett videre igjenom neste taulengde som var en 40 meters relativt grei travers med ett par gode borrebolter.
Og her er jeg meget fornøyd etter å ha ledet både crux og svatravers
Dette bildet er tatt fra hylla ved ett kjempedieder, som leder opp til ett heftig overheng som er en ganske tydelig formasjon oppunder toppen på Hægefjell høyeste punkt.
Her ser dere opp i diederet
Man følger dette meget vegeterte diederet, nesten helt opp til overhenget, der man tar til høyre opp i ett flott men mye mindre dieder. Men her var klatringen mye stilligere enn i det store diederet. På nettet ett eller annet sted har jeg funnet ett bilde tatt fra stand saom peker ned i dette store diederet.
Og her ser dere utsikten fra nest siste standplass, mye av veggen forsvinner under oss siden vi er rett over det store overhenget og det er luftig og fint.
ENDELIG PÅ TOPPEN !!!!
og dagen etter skulle vi egentlig også klatre, men rødvinsfeiring av ruta, og ganske så stekende sol, og kanskje gårsdagens klatring gjorde at det ble badedag, og ikke klatredag på søndag.
Vi benyttet oss av ett utrolig stillig sted lenger newd i Nissedal, der det var gjettegryter, naturlig badeland med fantastiske steinformasjoner som de på bildene under :
Og her fant vi oss selv igjen ;-)
perfekt avslutnng pånok en fin helg i Nissedal.
Sayonara!!
På nye og gamle jaktmarker!
Så var det på tide med mere multipitch\lange rute. Min faste og ivrige cragge og buldrepartner, Fredrik hadde blitt smittet av min greie med lengre ruter. Og nå skulle vi ta en liten introduksjonstur for å vise han de fabelaktige mulighetene som ligger i de lange fine linjene på Hægefjell i Nissedal.
Jeg hadde alt bak meg en tur i Pinsen da jeg blant annet fikk gått Hegar. Det er linjen som er antydet i rødt lengst til venstre, mens den andre linja i rødt er mot sola, de to mest tydelige linjene fra parkeringsplassen. Og to flotte linjer, både på avstand og med mye fin klatring.
Og den fikk jeg godt i godt selskap med disse to gutta, Andreas(tv) og Espen (th).
De var godt selskap og vi holdt god stemning, og relativt greit tempo til tross for en del venting på andre over og under oss på ruten denne dagen.
Bildet her er fra hylla rett før cruxet (den vanskeligste friklatrepassasjen)
Og en tur på Langfjell der jeg og Jan Petter gikk Nisser Diagonalen, eller noe deromkring ;-)
Og Baremslandsfjell, hvor du kan se meg på bildet under, på cruxet på Harry Pothead ruta, hvor min anonyme partner fra Romsdalsturen også var med.
Men på ukesturen med Fredrik startet vi i rolig tempo, og moderat vanskelioghetsgrad, som man ser av topoen \ rutebeskrivelsen :
Og vi var ikke alene, som veldig vanlig er på denne ruta
Og vi hadde folk både over og unjder oss mesteparten av dagen. Mange bruker dettte som en føsrte langtur, og taulaget under oss, bestående av to menn og en dame som var en del eldre enn oss, var tydelig ganske rustne ;-) De hadde mange artige vrier på dette med fjellklatring. De sendte blant annet to stykker på led samtidig, mens dama stod i bunn og sikret med åtter, også tok de to henne opp som andremann alene, istedenfor at en leder opp og tar opp to som er vanlig, og LANGT TRYGGERE! De gikk heldigvis ganske raskt vekk fra denne metoden he he..
Her ser vi opp i de nydelige firer rissene i rutas bratteste parti.
og fra en side om klatring i Norge, jeg fant, leste jeg denne beskrivelsen av via lara ruta :"Via Lara (on the east face) 4+ On of the best route in the grade in europe or even the world. Just fantastic, a must-do." Og jegt må si jeg tenderer til å være enig, en svært fin rute for graden. Under ser man rissene ovenfra
Og etter 5-6 timer var vi på TOP BELAY!!
Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur!! Returen gikk nedover fjellet til fots og tok ca en times tid.
Men det var ingen grunn til å hvile på laubærne, nå var vi igang og dagen etter var det ruten Agent Orange som stod på plakaten. Hakket vanskeligere, ca like bratt, eller slak om du vil ;-) men beskyttet av en del borrebolter.
Her kan man se rutebeskrivelsen
Under ser vi fredrik som lett og ledig ledet opp 2 taulengde
Buskene og kanten opp mot høyre er ruta videre, og cruxet er der man ser den store sprekken rett bak det øverste treet.
og her ser man fredrik gjør seg klar på standplass til å følge på 4 taulengde(tror jeg, muligens 5)
Og her er mannen straks oppe på standplass!
Dagen etter var det behov for å hvile ut legger og akkiles sener, etter mye sva (sva:fjell som er mellom 0 og 85 grader bratt, mao slakere enn vertikale vegger)
Og vi fant ut at det var smart å sove lenge, ha en laang brunch,
"WHEN IN DOUBT, STAY IN CAMP!"
før vi startet på buldringen, som også var ett viktig mål for denne Nissedal turen.
Sjefsteinen ble besøkt først :
og vi fikk herja litt med noen fine problemer her, og etter noen korte timer var killer knotten på vingene igjen
og da var det som dere ser bare å hive crashpad og børste på ryggen og komme seg vekk!! FORT!!
De som tenker at knotten er en artig liten skøyer som lett kan bekjempes bør definitivt ta seg en tur opp til campen v Hægefjell på sommern, gjerne midt i Juli. De er nemlig relativt mange på denne tiden. Så ta det på alvor. Kjøp inn mye myggmiddel med høyt DEET innhold, minst 19%, gjerne oppimot 40%, ta med myggspiraler til teltet, og nett i forskjellige størelser. Ellers kan det bli tøft!, De er heldigvis fraværende i veggen, når det blåser litt på bakken, og hvis det blir for kaldt om kvelden.
Men hvis ikke, BEWARE OF THE LITTLE BEASTS!!!
Og etter en dag på bakken, i lag med knott, og annen morro var det på tide å dra opp i østsiden av veggen igjen. Peter og Marcus kom opp dagen før, og hadde gått Agent Orange da vi hadde buldret. Nå skulle de buldre litt mens vi var i veggen, da de sov litt lenge denne dagen(som de fleste). Jeg og fredrik hadde en litt annen tilnærming.
Vi valgte å stå tidlig opp mange dager for å komme kjapt i veggen og først på rutene, men sleit litt med å komme oss ut av campen om morran, selvom vi var tidlig oppe, var vi skjelden tidlig avgårde ;-)
Og denne tredje klatredagen var det ruten reven som stod på menyen. Her kan dere se en rutebeskrivelse
En flott og litt mer utfordrende rute
Her ser vi Fredriks første led denne dagen, taulengde 2 går opp til en hylle med en sær lukt, via noen litt vegeterte riss.
Nede på hylla som raskt ble døpt til "møkkahylla" og som utgjorde 2 standplass i veggen, står fredrik og gjør seg klar til å følge etter. Sikkert fornøyd med å komme seg ut av den snodige lukta på hylla..
På bildet over er jeg fornøyd med å ha ledet rutas cruxtaulengde, en flott riss taulengde på 6 tallet ett sted.
Og på de to bildene over er jeg og fredrik plassert på hver vår flanke av en fin lunch hylle litt over halveis oppe i veggen.
Siste taulengde nedenfra
Meg på nest siste Stand
Og Her kan vi se Fredrik som leder opp rutas siste taulengde, en lett men fin taulengde
PÅ TOPPEN!!!
Men så var det tid for den store finalen for fredriks del, og ett hyggelig gjensyn for min del.
Vi skulle bevege oss mot den brattere delen, miidt på veggen. Linja som skulle til pers var "mot sola"
En kjent og kjær linje i klatrenorsk sammenheng.
På de to bildene over kan man se først en tegnet skisse fra Steepstone.com, der mange av skissene er hentet fra. Den viser venstre del av veggem, som også sees på bildet under. den røde streken lengst til venstre viser dagens lille utfordring.
Og bildene under viser mot sola noe mer detlajert.
Det skulle bli en fin tur!
Og i ti halv elve tiden lurte vi oss ut på intr svaene som skulle føre oss til innsteget på ruta m stor R!
Og snart skal jeg igang med den første taulengden, som jeg peker opp mot på bildet under
Også er jeg kommet opp på den store hylla som utgjør første standplass.
og det er fin utsikt ned mot campen som nok en gang har blitt vårt midlertidige hjem.
Over er fredrik klar til å lede 2 taulengde, som vi ser han er i gang med på bildet under.
Mannen i god stil i "skarpenden" av tauet
Her kommer Fredrik op på standplassen før cruxet, og under sees den fine utsikten østover i veggen, der vi har oppholdt oss de andre dagene, selvom de rutene ikke syns på dette bildet,l de er ett godt dtyke lenger ut på veggen i noe slakere terreng.
Og her er jeg meget fornøyd etter å ha ledet sola cruxlengde, selvom jeg surra dettil i starten, og er klar til å ta opp fredrik
Og under er fredrik i ferd med å avslutte cruxtaulengden i godt driv, traverserende utover svaet
Etter denne lengden var en enkel og grei traverstaulemgde ut til starten av siste taulengde som også er veldig fin. her ser ma en fornøyd fredrik som tar meg opp, etter å ha ledet denne kjapt og fint. En variert og fin taulengde.
TOPPEN !!!
Nå var det allikevel tid for litt buldring, så siste dagen ble det en buldreøkt på oss ale. Peter, Marcus, jeg og Fredrik. Jeg og Fredrik hadde gitt opp denne steinen to år tidligere
Fredrik og Peter studerer steinen inngående, mens Marcus gjør seg klar på padden.
Og Fredrik er igang mens Peter spotter etter beste evne
OG ALLE TOPPA UT
Og her er jeg på vei i vellinga, en fin arete langs veien, med en fin både stående og sit start variant,, som vi også fikk sendt begge utgaver av, alle mann. En perfekt avslutning på en super uke på de store og de små blokkene.
Fantastiske Hægefjell!! i profil, bildet er tatt fra andre siden av innsjøen Nisser på vei hjem
Jeg hadde alt bak meg en tur i Pinsen da jeg blant annet fikk gått Hegar. Det er linjen som er antydet i rødt lengst til venstre, mens den andre linja i rødt er mot sola, de to mest tydelige linjene fra parkeringsplassen. Og to flotte linjer, både på avstand og med mye fin klatring.
Og den fikk jeg godt i godt selskap med disse to gutta, Andreas(tv) og Espen (th).
De var godt selskap og vi holdt god stemning, og relativt greit tempo til tross for en del venting på andre over og under oss på ruten denne dagen.
Bildet her er fra hylla rett før cruxet (den vanskeligste friklatrepassasjen)
Og en tur på Langfjell der jeg og Jan Petter gikk Nisser Diagonalen, eller noe deromkring ;-)
Og Baremslandsfjell, hvor du kan se meg på bildet under, på cruxet på Harry Pothead ruta, hvor min anonyme partner fra Romsdalsturen også var med.
Men på ukesturen med Fredrik startet vi i rolig tempo, og moderat vanskelioghetsgrad, som man ser av topoen \ rutebeskrivelsen :
Og vi var ikke alene, som veldig vanlig er på denne ruta
Og vi hadde folk både over og unjder oss mesteparten av dagen. Mange bruker dettte som en føsrte langtur, og taulaget under oss, bestående av to menn og en dame som var en del eldre enn oss, var tydelig ganske rustne ;-) De hadde mange artige vrier på dette med fjellklatring. De sendte blant annet to stykker på led samtidig, mens dama stod i bunn og sikret med åtter, også tok de to henne opp som andremann alene, istedenfor at en leder opp og tar opp to som er vanlig, og LANGT TRYGGERE! De gikk heldigvis ganske raskt vekk fra denne metoden he he..
Her ser vi opp i de nydelige firer rissene i rutas bratteste parti.
og fra en side om klatring i Norge, jeg fant, leste jeg denne beskrivelsen av via lara ruta :"Via Lara (on the east face) 4+ On of the best route in the grade in europe or even the world. Just fantastic, a must-do." Og jegt må si jeg tenderer til å være enig, en svært fin rute for graden. Under ser man rissene ovenfra
Og etter 5-6 timer var vi på TOP BELAY!!
Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur!! Returen gikk nedover fjellet til fots og tok ca en times tid.
Men det var ingen grunn til å hvile på laubærne, nå var vi igang og dagen etter var det ruten Agent Orange som stod på plakaten. Hakket vanskeligere, ca like bratt, eller slak om du vil ;-) men beskyttet av en del borrebolter.
Her kan man se rutebeskrivelsen
Under ser vi fredrik som lett og ledig ledet opp 2 taulengde
Buskene og kanten opp mot høyre er ruta videre, og cruxet er der man ser den store sprekken rett bak det øverste treet.
og her ser man fredrik gjør seg klar på standplass til å følge på 4 taulengde(tror jeg, muligens 5)
Og her er mannen straks oppe på standplass!
Dagen etter var det behov for å hvile ut legger og akkiles sener, etter mye sva (sva:fjell som er mellom 0 og 85 grader bratt, mao slakere enn vertikale vegger)
Og vi fant ut at det var smart å sove lenge, ha en laang brunch,
"WHEN IN DOUBT, STAY IN CAMP!"
før vi startet på buldringen, som også var ett viktig mål for denne Nissedal turen.
Sjefsteinen ble besøkt først :
og vi fikk herja litt med noen fine problemer her, og etter noen korte timer var killer knotten på vingene igjen
og da var det som dere ser bare å hive crashpad og børste på ryggen og komme seg vekk!! FORT!!
De som tenker at knotten er en artig liten skøyer som lett kan bekjempes bør definitivt ta seg en tur opp til campen v Hægefjell på sommern, gjerne midt i Juli. De er nemlig relativt mange på denne tiden. Så ta det på alvor. Kjøp inn mye myggmiddel med høyt DEET innhold, minst 19%, gjerne oppimot 40%, ta med myggspiraler til teltet, og nett i forskjellige størelser. Ellers kan det bli tøft!, De er heldigvis fraværende i veggen, når det blåser litt på bakken, og hvis det blir for kaldt om kvelden.
Men hvis ikke, BEWARE OF THE LITTLE BEASTS!!!
Og etter en dag på bakken, i lag med knott, og annen morro var det på tide å dra opp i østsiden av veggen igjen. Peter og Marcus kom opp dagen før, og hadde gått Agent Orange da vi hadde buldret. Nå skulle de buldre litt mens vi var i veggen, da de sov litt lenge denne dagen(som de fleste). Jeg og fredrik hadde en litt annen tilnærming.
Vi valgte å stå tidlig opp mange dager for å komme kjapt i veggen og først på rutene, men sleit litt med å komme oss ut av campen om morran, selvom vi var tidlig oppe, var vi skjelden tidlig avgårde ;-)
Og denne tredje klatredagen var det ruten reven som stod på menyen. Her kan dere se en rutebeskrivelse
En flott og litt mer utfordrende rute
Her ser vi Fredriks første led denne dagen, taulengde 2 går opp til en hylle med en sær lukt, via noen litt vegeterte riss.
Nede på hylla som raskt ble døpt til "møkkahylla" og som utgjorde 2 standplass i veggen, står fredrik og gjør seg klar til å følge etter. Sikkert fornøyd med å komme seg ut av den snodige lukta på hylla..
På bildet over er jeg fornøyd med å ha ledet rutas cruxtaulengde, en flott riss taulengde på 6 tallet ett sted.
Og på de to bildene over er jeg og fredrik plassert på hver vår flanke av en fin lunch hylle litt over halveis oppe i veggen.
Siste taulengde nedenfra
Meg på nest siste Stand
Og Her kan vi se Fredrik som leder opp rutas siste taulengde, en lett men fin taulengde
PÅ TOPPEN!!!
Men så var det tid for den store finalen for fredriks del, og ett hyggelig gjensyn for min del.
Vi skulle bevege oss mot den brattere delen, miidt på veggen. Linja som skulle til pers var "mot sola"
En kjent og kjær linje i klatrenorsk sammenheng.
På de to bildene over kan man se først en tegnet skisse fra Steepstone.com, der mange av skissene er hentet fra. Den viser venstre del av veggem, som også sees på bildet under. den røde streken lengst til venstre viser dagens lille utfordring.
Og bildene under viser mot sola noe mer detlajert.
Det skulle bli en fin tur!
Og i ti halv elve tiden lurte vi oss ut på intr svaene som skulle føre oss til innsteget på ruta m stor R!
Og snart skal jeg igang med den første taulengden, som jeg peker opp mot på bildet under
Også er jeg kommet opp på den store hylla som utgjør første standplass.
og det er fin utsikt ned mot campen som nok en gang har blitt vårt midlertidige hjem.
Over er fredrik klar til å lede 2 taulengde, som vi ser han er i gang med på bildet under.
Mannen i god stil i "skarpenden" av tauet
Her kommer Fredrik op på standplassen før cruxet, og under sees den fine utsikten østover i veggen, der vi har oppholdt oss de andre dagene, selvom de rutene ikke syns på dette bildet,l de er ett godt dtyke lenger ut på veggen i noe slakere terreng.
Og her er jeg meget fornøyd etter å ha ledet sola cruxlengde, selvom jeg surra dettil i starten, og er klar til å ta opp fredrik
Og under er fredrik i ferd med å avslutte cruxtaulengden i godt driv, traverserende utover svaet
Etter denne lengden var en enkel og grei traverstaulemgde ut til starten av siste taulengde som også er veldig fin. her ser ma en fornøyd fredrik som tar meg opp, etter å ha ledet denne kjapt og fint. En variert og fin taulengde.
TOPPEN !!!
Nå var det allikevel tid for litt buldring, så siste dagen ble det en buldreøkt på oss ale. Peter, Marcus, jeg og Fredrik. Jeg og Fredrik hadde gitt opp denne steinen to år tidligere
Fredrik og Peter studerer steinen inngående, mens Marcus gjør seg klar på padden.
Og Fredrik er igang mens Peter spotter etter beste evne
OG ALLE TOPPA UT
Og her er jeg på vei i vellinga, en fin arete langs veien, med en fin både stående og sit start variant,, som vi også fikk sendt begge utgaver av, alle mann. En perfekt avslutning på en super uke på de store og de små blokkene.
Fantastiske Hægefjell!! i profil, bildet er tatt fra andre siden av innsjøen Nisser på vei hjem
hægefjell20ruter
For en større utgave, med forklarende tekster til hver rute gå til denne linken :
http://climbing.prophp.org/norway/norway.htm
Mongejura og sydpillaren
Sydpilaren på mongejura -- 90 mil på veien – 19 timer i veggen --
Det er ingen tvil om at Romsdalen er Dalen m stor D i klatresammenheng i Norge. Her finns alt : sportsklatring, buldring, isklatring og fra middels til svært store vegger. Eller storvegg om du vil. Og det var det som var målet for denne turen. Den første STORVEGGEN!.
Det var fjellet som heter mongejura som stod på menyen denne helgen, og hvilken vegg det skulle vise seg å være! Dette var noe annet enn Nissedal og forsåvidt også Innerdalen som jeg hadde besøkt før.
"Sydpillaren på Mongejura er en av de flotteste storveggrutene i landet. I lengde og vanskelighetsgrad kan den måle seg med Rimmondruta i Trollveggen..." Slik innleder Bjarte Bø sydpilar delen i "Klatring i Romsdalen" (1995)
Og den er ikke liten eller beskjeden :
her ser vi ett bilde fra romsdalssidene til Bø som viser den imponerende 1000 meter høye mongejura, med sydpilar ruta i rødt..
Jeg må innrømme at når jeg ankom dalen og kikka opp på veggen, tenkte jeg ett øyeblikk at dette kanskje var i overkant, og at nå hadde jeg tatt meg vann over hodet. Over 1000 klatremeter, 24 taulengder, 3 av dem m grad 6, mye femmer, men allikevel. Dette var DIGERT!
Min anonyme(av eget ønske) turpartner hadde vært her før sa jeg til meg selv. Og vi hadde jo klatret sammen før, så jeg stolte på hans vurdering, og min egen fra utallige bilder på nettet og turbeskrivelser fra samme sted. For intr har jeg tatt m noen lnker til andres bilder og turbeskrivelser :
- http://www.highsport.se/news/artiklar/mongejur/mongenjur.html
- http://www.trollshop.net/anders/mongejura/index.htm
- http://www.utsidan.se/klattring/alpint/mongenjura/index.htm (særlig denne minte meg om min tur!!)
Dessuten skulle det jo være mange gode hyller og en del vassing i starten. Om morgenen så jeg lysere på det hele, selvom det kanskje skyldes lite søvn og offensiv innstilling :
Og her prøvde vi å lure oss til noen timer med søvn, fra kl 12 om kvelden, til ca 04 om morgenen, kanskje en time på meg, ikke mer!
Men så bar det ivei. Vi kastet i oss en enorm frokost, drakk det vi orket, og la i vei oppover ura med alt utstyret.
Det skulle gå ganske nøyaktig 24 timer før vi var på samme sted igjen.
Vi startet anmarsjen ca 04.30, og var klare til å starte klatringen etter en drøy halvtimes bratt gåing, og en snau halvtime med venting på ett lag som var igang i slutten av første lengde.
To trivelige nordlendinger fra Vadsø tror jeg, som begge het Huru, og det tydet jo på ett visst slektskap.
Og de kjente meg kjapt igjen fra innbitte Steepstone diskusjoner he he, men ikke min anonyme partner, han var glad for det!
I ni tida tok vi dem igjen på 5 standplass, og stod og ventet en stund på at de skulle gå første 6er i sjette lengde, med en etterfølgende 6minus lengde, det var her både eksponeringen og klatringen virkelig startet. Og ikke langt videre hadde min anonyme partner snudd ett par år før, med en annen anonym partner enn uanonyme meg ;-)
Her ser vi opp på den fantastiske 6 lengden, seriøs off width der man helst ikke skal falle..
Her er trikset helt klart å klatre mest mulig på svaet, og gå inn og sikre i off width sprekken.
Her er ett annet triks å ha store kamkiler, gjerne 3 og 4 i gammel camalot size.
Og ett par taulengder oppi lia var det på tide å bevilge seg en røykepause
En nydelig tur, selvom jeg til tider følte at vi ikke vant høyde over hodet. VI klatret og klatret og klatret, uten å få følelse av å nærme oss toppen. Jeg flkte det i alle fall slik til tider. Og glemte nok litt det at det er viktig å sette seg små mål, og sånne ting.
og i perioder var jeg helt klart ganske sliten.
Også kom turen til den beryktede off width 6 er taulengden. Min anonyme partner hadde naturlig nok ledet forrige sekser siden han hadde gått den på forrige forsøk opp her. Men nå var det min tur. jeg satte igang med skrekkblandet fryd. Hadde mye krefter igjen enda, men merket jo godt at man alt hadde klatret 14 lengder, før denne artige 16 lengden. Her tok det tid og krefter!! Jeg hang, svetta og banna. Og til tider (det tok nesten en klokketime) lurte jeg på om det ville gå i det hele tatt. Men tanken på å bli tatt ned på forrige stand, for å måtte repetere samme lengde med den forbanna tunge annenmanns sekken var mer enn nok
og endelig kunne jeg dra meg opp på en kjempehylle, etter litt enkel 5 er på slutten og var meget fornøyd!!!
og her ser du megt og min anonyme taulagskompis på samme store gode standplasshylle..
og her ser man veien videre oppover :
Så fortsatte vi opp i noe enklere terreng, og etter noen femmere til begynte sola og dale
Og vi kunne se deler av ruta "mindless cowboys" til høyre for oss. Vi skkjønte ikke helt hvor ruta gikk men så da ett svenskt lag borti denne delen av veggen mange ganger. Og da vi ikke så dem, hørte vi dem innimellom.
og ettersom vi vinner høyde blir utsikten stadig bedre nedover mot elva Rauma, og dalen under oss.
Det var fantastisk vær, og vi så knapt en sky hele helgen vi var i Romsdalen, men det gjorde også at det var veldig, veldig varmt i veggen.
Dette tror jeg var 17 eller 18 standplass i veggen og jeg klemte meg inn i skyggen bak meg da jeg sikret for å holde tempraturen litt nede :-) hvor mye det hjalp er uvisst men det føltes i alle fall slik.
OG KL 01, ETTER CA 19 TIMERS KONTINUERLIG KLATRING VAR VI ENDELIG PÅ TOPPEN!!!!
Da var det enda 4 timers retur over snøfelt og ned en relativt bratt sti, som sluttet ned disse gresshyllene:
Det hadde vært en fabelaktig tur, noe mindre eksponert, og enda litt mer fysisk\utholdenhetsmessig krevende enn jeg trodde.
Og etter en god natts søvn kunne vi kjøre litt rundt i denne flotte dalen, og blant annet se på :
Heftige trollveggen på nært hold for første gang...
Det er ingen tvil om at Romsdalen er Dalen m stor D i klatresammenheng i Norge. Her finns alt : sportsklatring, buldring, isklatring og fra middels til svært store vegger. Eller storvegg om du vil. Og det var det som var målet for denne turen. Den første STORVEGGEN!.
Det var fjellet som heter mongejura som stod på menyen denne helgen, og hvilken vegg det skulle vise seg å være! Dette var noe annet enn Nissedal og forsåvidt også Innerdalen som jeg hadde besøkt før.
"Sydpillaren på Mongejura er en av de flotteste storveggrutene i landet. I lengde og vanskelighetsgrad kan den måle seg med Rimmondruta i Trollveggen..." Slik innleder Bjarte Bø sydpilar delen i "Klatring i Romsdalen" (1995)
Og den er ikke liten eller beskjeden :
her ser vi ett bilde fra romsdalssidene til Bø som viser den imponerende 1000 meter høye mongejura, med sydpilar ruta i rødt..
Jeg må innrømme at når jeg ankom dalen og kikka opp på veggen, tenkte jeg ett øyeblikk at dette kanskje var i overkant, og at nå hadde jeg tatt meg vann over hodet. Over 1000 klatremeter, 24 taulengder, 3 av dem m grad 6, mye femmer, men allikevel. Dette var DIGERT!
Min anonyme(av eget ønske) turpartner hadde vært her før sa jeg til meg selv. Og vi hadde jo klatret sammen før, så jeg stolte på hans vurdering, og min egen fra utallige bilder på nettet og turbeskrivelser fra samme sted. For intr har jeg tatt m noen lnker til andres bilder og turbeskrivelser :
- http://www.highsport.se/news/artiklar/mongejur/mongenjur.html
- http://www.trollshop.net/anders/mongejura/index.htm
- http://www.utsidan.se/klattring/alpint/mongenjura/index.htm (særlig denne minte meg om min tur!!)
Dessuten skulle det jo være mange gode hyller og en del vassing i starten. Om morgenen så jeg lysere på det hele, selvom det kanskje skyldes lite søvn og offensiv innstilling :
Og her prøvde vi å lure oss til noen timer med søvn, fra kl 12 om kvelden, til ca 04 om morgenen, kanskje en time på meg, ikke mer!
Men så bar det ivei. Vi kastet i oss en enorm frokost, drakk det vi orket, og la i vei oppover ura med alt utstyret.
Det skulle gå ganske nøyaktig 24 timer før vi var på samme sted igjen.
Vi startet anmarsjen ca 04.30, og var klare til å starte klatringen etter en drøy halvtimes bratt gåing, og en snau halvtime med venting på ett lag som var igang i slutten av første lengde.
To trivelige nordlendinger fra Vadsø tror jeg, som begge het Huru, og det tydet jo på ett visst slektskap.
Og de kjente meg kjapt igjen fra innbitte Steepstone diskusjoner he he, men ikke min anonyme partner, han var glad for det!
I ni tida tok vi dem igjen på 5 standplass, og stod og ventet en stund på at de skulle gå første 6er i sjette lengde, med en etterfølgende 6minus lengde, det var her både eksponeringen og klatringen virkelig startet. Og ikke langt videre hadde min anonyme partner snudd ett par år før, med en annen anonym partner enn uanonyme meg ;-)
Her ser vi opp på den fantastiske 6 lengden, seriøs off width der man helst ikke skal falle..
Her er trikset helt klart å klatre mest mulig på svaet, og gå inn og sikre i off width sprekken.
Her er ett annet triks å ha store kamkiler, gjerne 3 og 4 i gammel camalot size.
Og ett par taulengder oppi lia var det på tide å bevilge seg en røykepause
En nydelig tur, selvom jeg til tider følte at vi ikke vant høyde over hodet. VI klatret og klatret og klatret, uten å få følelse av å nærme oss toppen. Jeg flkte det i alle fall slik til tider. Og glemte nok litt det at det er viktig å sette seg små mål, og sånne ting.
og i perioder var jeg helt klart ganske sliten.
Også kom turen til den beryktede off width 6 er taulengden. Min anonyme partner hadde naturlig nok ledet forrige sekser siden han hadde gått den på forrige forsøk opp her. Men nå var det min tur. jeg satte igang med skrekkblandet fryd. Hadde mye krefter igjen enda, men merket jo godt at man alt hadde klatret 14 lengder, før denne artige 16 lengden. Her tok det tid og krefter!! Jeg hang, svetta og banna. Og til tider (det tok nesten en klokketime) lurte jeg på om det ville gå i det hele tatt. Men tanken på å bli tatt ned på forrige stand, for å måtte repetere samme lengde med den forbanna tunge annenmanns sekken var mer enn nok
og endelig kunne jeg dra meg opp på en kjempehylle, etter litt enkel 5 er på slutten og var meget fornøyd!!!
og her ser du megt og min anonyme taulagskompis på samme store gode standplasshylle..
og her ser man veien videre oppover :
Så fortsatte vi opp i noe enklere terreng, og etter noen femmere til begynte sola og dale
Og vi kunne se deler av ruta "mindless cowboys" til høyre for oss. Vi skkjønte ikke helt hvor ruta gikk men så da ett svenskt lag borti denne delen av veggen mange ganger. Og da vi ikke så dem, hørte vi dem innimellom.
og ettersom vi vinner høyde blir utsikten stadig bedre nedover mot elva Rauma, og dalen under oss.
Det var fantastisk vær, og vi så knapt en sky hele helgen vi var i Romsdalen, men det gjorde også at det var veldig, veldig varmt i veggen.
Dette tror jeg var 17 eller 18 standplass i veggen og jeg klemte meg inn i skyggen bak meg da jeg sikret for å holde tempraturen litt nede :-) hvor mye det hjalp er uvisst men det føltes i alle fall slik.
OG KL 01, ETTER CA 19 TIMERS KONTINUERLIG KLATRING VAR VI ENDELIG PÅ TOPPEN!!!!
Da var det enda 4 timers retur over snøfelt og ned en relativt bratt sti, som sluttet ned disse gresshyllene:
Det hadde vært en fabelaktig tur, noe mindre eksponert, og enda litt mer fysisk\utholdenhetsmessig krevende enn jeg trodde.
Og etter en god natts søvn kunne vi kjøre litt rundt i denne flotte dalen, og blant annet se på :
Heftige trollveggen på nært hold for første gang...
